Kvinnegruppa Ottar er synonymt med radikalfeminisme i Norge. Er det snakk om demonstrasjoner mot porno, stripping og prostitusjon, kan du stole på at det er Ottar som er på plass for å sette sitt preg på den offentlige debatten.
Nå om dagen skal du være ganske nedsnødd for å ikke ha fått med deg at det er ei annen Ottargruppe i vinden. Mannegruppa Ottar på Facebook skal etter sigende være et slags motsvar til Kvinnegruppa, og de skjønner ikke helt hvor ironisk det er å stjele et navn tatt for å ære en kvinnelig seksualopplyser som brant for kvinners rett til å eie sin egen kropp og reproduktive evner, bare for å liksom sparke til originalen. Jeg synes nesten det er litt sjarmerende å være så historieløse.
Gruppa har vært i vinden før pga noe uheldig deling av bilder og uttalelser, og blei stengt. Så starta den opp igjen, og hadde på et tidspunkt nærmere 40.000 medlemmer. Retningslinjene krever bl.a. at det ikke deles materiale som omhandler pedofili, navngitte jenter, lik eller avføring. Jeg veit ikke med deg, men jeg hadde blitt noget betenkt allerede ved innmelding om det måtte gis eksplisitt beskjed om at slikt er uønska, skulle jeg slumpe til å vurdere medlemskap i ei ny Facebook-gruppe…
Nå deles det bilder av jenter i kategorien «hevnporno». Menn i tredveåra mener at barn på 13 år fortjener å bli voldtatt. Kvinner som kommenterer at det ikke er spesielt ålreit, blir møtt med beskjed om å holde kjeft, fordi de ikke «skjønner humoren» og at de også fortjener å bli voldtatt, alternativt at de sikkert blir sure fordi de har mensen eller har blitt voldtatt sjøl. Spesielt ei fikk beskjed om at hun så ut som et voldtektsoffer. En mann i midten av tredveåra begrunner ytringene sine med at han hadde «tatt et par pils og sitti og jazza seg opp med kompiser. Du veit hvordan det er». Jeg håper ikke det er en utbredt oppfattelse blant menn at det er vanlig eller ok å dra på litt med å true med å voldta 13-åringer så fort du er sammen med kompiser og har tatt et par pils. Jeg veit at det ikke er det, så det å bruke kompisene og ølen som en kontekstforklaring og unnskyldning er bare feigt. Slike ting kommer ut av kjeften på deg fordi du er en fæl person, ferdig snakka.
Stemninga blei dårlig, og omtalen av gruppa så negativ at de kollektivt bestemte seg for å dra en sjarmoffensiv ved å samle inn penger til Barnekreftforeninga. Et beundringsverdig tiltak, hadde det bare ikke vært så åpenbart at pengene blei gitt utelukkende av omdømmehensyn, ikke fordi medlemmene er så skrekkelig engasjert i kreftsjuke unger. Ikke engang i det valgfrie tekstfeltet knytta til donasjonene klarte medlemmene av Mannegruppa å holde tann for tunge. Her deles det villig vekk nedlatende kommentarer, bitre betraktninger og en hevngjerrig tone. Noe som kunne blitt en positiv oppreising blir i stedet bare enda en negativ sak på mannegruppas rulleblad.
Barnekreftforeninga er åpenbart en organisasjon som er mer opptatt av moral enn profitt, og ønska ikke å ta i mot donasjonene fra ei gruppe med så dårlig omdømme og diskutabelt syn på saker og ting. Resultatet nå er at medlemmer av Mannegruppa Ottar bruker tid og krefter på å sverte foreninga som ikke vil assosieres med dem. Det har blitt lagd memes med bilder av kreftsjuke barn med påstand om at det er viktigere å slå ned på dårlig humor heller enn å hjelpe unger. Facebookprofilen til foreninga får lavere rating av folk som «skammer seg» over dem og valget de har tatt om å ikke ta i mot økonomisk støtte, og mye engasjement og indignert sutring går med til å klage over andres «manglende forståelse for dårlig humor», heller enn å rydde i egen rekker og se på hvorfor all kritikken blir retta mot dem. Det er vondt å bli avvist, men lurt å evne litt sjølrefleksjon midt oppe i det. Til sammenligning får foreninga fem stjerner av en person som er takknemlig for at Barnekreftforeninga var der for dem da ungen deres blei sjuk, og i tida etter at hun døde fra dem… Det er krystallklart hvem som bør skamme seg og ikke i denne konteksten.
Personlig er jeg sterk motstander av meningskonformitet, og synes det er helt greit at noen menn føler behov for ei gruppe hvor de kan være dritharry, «mannete» og usensurerte. Det er bare så innmari kjipt at den formen for maskulinitet ofte går på bekostning av kvinner… Det er når tanker om berettigelse overfor kvinnekroppen, pedofile ytringer forkledd som humor, hevn over damene de ikke fikk, seksuelt motivert vold og annen faenskap får et arnested, at det begynner å være skummelt. At så mange synes at det å være en jævla kødd er å være mann er problematisk. At de i slike grupper deler ting de aldri ellers ville turt å si høyt, er ikke et kvalitetsstempel, det er et varsko. At det starter med et litt ille berørt fnis bak hånda når en leser andres innlegg, og utvikler seg til konfrontasjoner med engasjerte damer og uttalt ønske om at de skal bli voldtatt eller aller helst «straffepult» (hva er forskjellen?), er ikke en utvikling i nettikette en bør ettstrebe.
Hvis du som mann synes verden og livet er så trangt at det er vanskelig å være deg sjøl eller leve ut ditt sanne jeg, så skaff deg de ressursene du trenger (i form av relasjoner, jobb, utdannelse) for å kunne skape den verden du ønsket deg, og bidra til opprettholdelsen av den. Og det skjer ikke i ei gruppe for brølaper.
Ikke vær en dritt. Velg å være en fin fyr, det er så mye mindre mas å administrere. Jeg har stadig trua. 
Menn som er fine sammen uten å finne på faenskap. Bildet er henta herfra.
Hoderynkekrem 